Det er slutt mellom meg og Trondheim

Det måtte skje. Jeg har kjent murringen helt siden i våres. Jeg kjente på lykkerusen over å være i Oslo i sommer, i Berlin i høst, gleden over ny asfalt og andre mennesker, over trikk og S-bahn og et heftig konsertprogram. Så ble det -14 og eksamensinnspurt med et imponerende antall tilfeldigheter fra NTNUs side som motarbeidet progresjonen (printer ødelagt, plotter ødelagt, server nede siste helg før innlevering, scanner streiket blablabla).

Og da bestemte jeg meg. Det er slutt mellom meg og Trondheim. I beste fall er det bare en pause, i verste fall er det livsvarig. Dette er den siste vinteren. Den siste våren. Til sommeren pakker jeg sammen tegnesaker og kamera og flytter vekk. Akkurat hvor og hvordan, vet jeg ikke. Men jeg vet at det er slutt på toilldaga, Sesamburgere og alt for søt Chocoboco-kakao.

Så jeg ser etter muligheter, snakker med andre som har dratt, lurer på hvor lang tid jeg bruker på å lære meg tysk, oppdaterer meg på arki-fronten rundtforbi, forbereder meg på lange timer på Skype og gleder meg.

For til høsten skal jeg bo i en stor by med trikk og kaféer i fleng hvor været er bra og man ikke bruker flere timer på å printe.