Noen sekunder med lykke

...å bli omplassert fra båten til sentralbord den ene dagen det pøsregner og du har gruet deg til å være ute
...å plutselig vinne to billetter til Al Green på Operataket fordi du skrev noe fint
...å gå tur med en glad hund som ser opp på deg og smiler
...å skulle sette seg på trikken om en halvtime for å finne den fineste sunnmøringen

Bigbang-nostalgi

Litt spontant ble jeg med på Bigbang-konsert på Operataket på torsdag.

For fem år siden dro jeg på Bigbang-konserter så ofte jeg kunne, og de spilte overalt, så det ble en del konserter etterhvert. Jeg tror jeg har sett dem nærmere tjue ganger. Jeg hørte på Bigbang på fest, på biltur, på trikken og overalt ellers. Etterhvert har interessen roet seg til et mer normalt nivå, jeg synes de nyeste platene er middels, og jeg farter ikke lenger Østlandet rundt for å se dem en gang til. Gjort det før, kjenner greia nå. Har kommet videre.

Og selv om det er lenge siden jeg var på toppen av mitt kjærlighetsforhold til Bigbang, så er det fortsatt noen av de gamle låtene som tar tak i meg, drar meg tilbake til alle følelsene jeg har følt mens jeg hørte dem og elsket dem intenst, og jeg kjenner meg igjen. Igjen og igjen. Det slår ikke feil. For meg er det magisk.

Det hjelper såklart også på den lett ekstatiske følelsen at Grenien stagedivet i Oslofjorden og at vi stakk backstage etterpå og hilste på bandet. Sukk.

En gang blodfan, alltid blodfan.

Late dager

(fra noens tumblr. marias, kanskje)

- sommerhund og Anna Gavalda under epletrærne i hagen
- yoga for seg selv
- sol sol sol
- utepils på Grünerløkka
- rolig rusling i Oslos gater
- frappé på Kaffefuglen (herregud, det er så godt. Fløte, ass!)

Dessverre er kameraet mitt på kamerasykehuset de neste ukene, så dere får bare se for dere hvor fint det er.

Vennskap

cognac / jordbær med dumplings (life-changing experience) / fineste adeline / dattera til hagen

Sånn føles Trondheim akkurat nå

Sånn skal det være

- blå kombisykkel med rødvin i kurven på styret
- frappé i designglass
- ny notatbok fra Trondsmo
- en fin sang i hodet
- å sykle gjennom Frognerparken
- ingen planer fremover

Det er sommer. Det er Oslo, det er Kaffefuglen og mammas gamle kombisykkel. Herregud så fantastisk.

Frognerparken, je t´aime

Noen ganger hopper jeg i det. Forrige uke fikk jeg spørsmål om jeg ville jobbe et par dager i Frognerparken med noe festivalgreier, mot en pen sum penger. Arbeid: litt uvisst, men det innebar gjerder og litt diverse organisering. Eneste haken var at festivalen gikk av stabelen samtidig som min siste eksamen. Etter litt overveing, kom jeg frem til at jeg trengte penger mer enn studiepoeng, at jeg var bedre forberedt på festival enn eksamen uansett, så jeg dro til Oslo mens resten av klassen slet seg gjennom pensum i hurtigtempo.

Fire dager i Frognerparken. Fire dager med støv, sol, shorts, fine folk, gjerder, strips, fjas, smoothies, lite søvn, bord, polakker og scene. Fire dager som kulminerte i en finfin festivaldag som endte i en fabelaktig fest med så mye champagne som jeg aldri har sett før. Gratis. For de som lurte på hva jeg gjorde mens de andre i klassen min hadde eksamen i Arkitekturens teori og historie A.

Tilbake i Trondheim for å pakke før jeg kommer hjem permanent på onsdag. Og selv om solen skinner i gresset ved Elbygget, er det ikke det samme som Frognerparken. Åh, Frognerparken, jeg kommer tilbake snart, og jeg skal ta med pledd og jordbær og gode venner og tilbringe hele dager med deg, jeg skal drikke øl og grille og le av historier fra året som har gått med deg, jeg skal ligge under trærne og lese bok og høre på musikk og jeg lover å være med deg så mye jeg kan, helt frem til august.

Jeg tror vi kommer til å få det strålende i sommer. Du og jeg, Frognerparken, du og jeg.