Noen ganger

Noen ganger vet man bare at det kommer til å gå bra. Som når man sitter i en sofa på Brukbar i slutten av oktober og ikke kunne brydd seg mindre om bandet som spiller og om lyden er dårlig, selv om det er det man snakker om. Som når man drikker te og hører på the Smiths og det er høst og mørkt ute. Som når man sitter rett under taket i Storsalen og titter på de som jobber, og der nede ser man en tynn gutt med band-t-skjorte og alt for mange nøkler.

Som når man går nedover gaten et par uker senere med en annen hånd i sin hånd og vet at det har gått bra. Denne gangen gikk det bra.

I tøfler igjen

Det er umulig å unngå, det er den tiden på året igjen og det er bare å tømme Moleskinen for andre avtaler enn ARKITEKTUR 3: EKSAMENSPROSJEKT. Tarjei og jeg har slått hodene våre enda mer sammen enn tidligere i semesteret, og jobber nå som én (sinnsforvirret? tvekjønnet? kaffetørst?) person. Vi er i synk, vi er sånn ca i rute og foreløpig klarer vi oss ganske greit. Tror vi. Imorgen er det delgjennomgang, så da får vi vite om det stemmer eller om det bare er inni hodene våre alt er riktig.

Plassering av volumer på tomten med bearbeiding i Photoshop. Eyecandy til gjennomgang som vi satser på at slår an. Tomten vår er forøvrig parkeringsplassen rett ovenfor 7-11 på Bakklandet, hvilket betyr at alle tomtebefaringer ender opp med kaffeskitzing på Dromedar.

Vi har valgt oss tegl som materiale, og endelig har jeg fått bruk for min materialsamling på Flickr. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan vår tegl kommer til å se ut, men den blir helt sikkert fin.

Hva det skal bli, spurte du? Stay tuned!

Hverdag

Livet er like morsomt, bare litt mindre intenst enn tidligere i høst. Det er mye jeg vil si, men jeg vet ikke helt hvordan. Det skal blogges skikkelig snart, men ikke akkurat nå.

Enn så lenge: mitt liv er førsteklasses. Jeg har det topp!